Bruk av tvang overfor rusmiddelavhengige er for tiden under evaluering av Uni Rokkansenteret, på oppdrag for Helsedirektoratet. I rapporten ”Grenser for tvang”, som er første del i evaluering av lov om sosiale tjenester §§ 6-2, 6-2a og 6-3, har de sett på sosialtjenestens rolle i bruk av tvang overfor rusmiddelmisbrukere.
Bestemmelsene regulerer bruk av tilbakehold i institusjon med og uten eget samtykke overfor rusmiddelmisbrukere som setter sin fysiske og psykiske helse i fare, og ved graviditet. Rapporten gir også et innsyn i hvordan NAV/sosialtjenesten arbeider overfor rusmiddelmisbrukere generelt, og vil ses i sammenheng med øvrige evalueringer rettet mot kommunalt rusarbeid.
Uni Rokkansenteret har gjennomført kvalitative intervjuer med ansatte i sosialtjenesten som har erfaring med tvangssaker. Temaet har vært hvordan sosialarbeidere bruker og tolker lovbestemmelsene om tvang når de jobber med voksne rusmiddelmisbrukere.
Holdninger styrer tilbud?
Tall på vedtak om tvang i fylkesnemndene viser at det er en økende bruk av tvangsinnleggelser av rusmiddelmisbrukere, også av dem som er gravide (henholdsvis §§ 6-2 og 6-2a).
Et hovedfunn i rapporten er imidlertid at det eksisterer betydelige og bekymringsfulle variasjoner i hvordan sosialtjenesten forvalter tvangslovgivningen, både mellom ulike kommuner, NAV/sosialkontor, og de enkelte ruskonsulentene. Dette gjelder særlig for § 6-2.
Måten sosialkontorene er organisert på, sammen med lederens og den enkelte saksbehandlers lovforståelse, kunnskap og holdning til bruk av tvang, bestemmer hvilket tilbud som blir gitt. Rokkansenteret anser dette som et rettssikkerhetsproblem.
– Rapporten kan tyde på at personlige vurderinger, erfaringer og holdninger i for stor grad kan bli utslagsgivende i vurderingen om rusavhengige skal få tilbud om frivillig behandling eller legges inn på tvang. Dette bekymrer oss, sier avdelingsdirektør Jens Guslund i Helsedirektoratet.
Rapporten bekrefter også tidligere kunnskap om at tvangsinnleggelse oftere benyttes overfor kvinner, til tross for at det er en overvekt av menn i det tunge rusmisbrukermiljøet. Kjønnsforskjellene har blant annet sammenheng med at kvinner har tettere kontakt med hjelpeapparatet, at det sendes flere bekymringsmeldinger for kvinner enn for menn, og at sosialarbeiderne mener at rusmiddelmisbruket har en mer problematisk dominans over livet til kvinnene.
Tvang mot akutt krise
Da muligheten for å innlegge rusmiddelavhengige på tvang ble innført i 1993, var noe av intensjonen bak lovverket at det skulle motivere til frivillig behandling og et rusfritt liv.
– Ett av funnene i evalueringsrapporten er imidlertid at tvangsbruken som oftest bare blir et virkemiddel for å avverge en akutt krise, sier Guslund.
Dårlig samarbeid
Selv om det finnes gode relasjoner mellom sosialtjenesten og spesialisthelsetjenesten, viser evalueringen at samarbeidet i mange tilfeller er mangelfullt og anstrengt.
Blant ruskonsulentene som har kjennskap til hva institusjonene tilbyr de tvangsinnlagte pasientene er vurderingen ofte kritiske ved at de mener institusjonsoppholdene ofte er ren oppbevaring, og at de tvangsinnlagte rusmiddelmisbrukerne i liten grad får tilbud om aktiviteter, utredning og behandling.
– Når hele evalueringen er klar våren 2010, vil vi i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet vurdere tiltak som kan bidra til å redusere de store variasjonene og etablere mer systematiske vurderinger i arbeidet med tvangsinnleggelser, sier Guslund.
Fakta om lov om sosiale tjenester
Sosialtjenesteloven trådte i kraft 1. januar 1993 og inneholdt to bestemmelser om tvangsbruk overfor personer med omfattende og vedvarende rusmiddelmisbruk.
§ 6-2 Tilbakehold i institusjon uten eget samtykke: Denne paragrafen gir mulighet for å tvangsinnlegge rusmiddelmisbrukere som utsetter sin fysiske eller psykisk helse for fare i en periode på tre måneder
§ 6-3 Tilbakehold i institusjon på grunnlag av eget samtykke: Denne paragrafen gir mulighet for å sette som vilkår ved en frivillig innleggelse at vedkommende kan holdes tilbake.
§ 6-2 a Tilbakeholdelse av gravide rusmiddelmisbrukere trådte i kraft 1. januar 1996: Denne paragrafen gir mulighet til å benytte tvang også overfor gravide rusmiddelmisbrukere og åpner for å holde vedkommende tilbake ut hele svangerskapet.
|